Vi har nå gått inn i fastetida. Dette er vår forberedelsestid til påskens store hendelse: Jesu Kristi oppstandelse. Det må vi ha for øyet gjennom hele fasten. Kirken har kledd seg i botens farge; fiolett. Og vi inviteres inn i botens refleksjon og handlinger. Vår faste er på mange måter mer en mental faste enn en kroppslig faste. Jeg har tenkt en del over hvordan det har blitt slik, for i tidligere tider var fasten mye mer synlig og kroppslig uttrykt.

Vi tenker på fasten som en tid hvor vi ikke spiser så mye mat, slik som vi ser muslimene gjør, men det er ikke en aktuell utfordring for oss. Tilbake i middelalderen ble de som hadde syndet og som måtte gjøre bot kledd i sekk og aske og måtte gå blant folk på denne måten. Dette skjedde på askeonsdag, og de ble renset og innlemmet i menigheten igjen på Skjærtorsdag. Det er jo helt uaktuell måte å markere fasten på i dag. Kirken vår kan jo ikke stå for en slik stigmatisering av mennesker.
Jeg tenker at vi skal markere fasten med påskens store under som målet, og med Jesus som eksempel. Jesus døde og ble reist opp til nytt liv på den tredje dag. Dette er et godt bilde på hvordan vi selv kan bruke fasten som forberedelse til død og oppstandelse; og da tenker jeg på vår egen død og oppstandelse. Som kristne så lever vi hele tiden i troen på Jesu Kristi oppstandelse; i fastetiden blir vi utfordret til å ta den på alvor, og leve med og gjennom Jesu egen lidelse og død.
Derfor fant jeg fram den flotte bønnen til Frans av Assisi. Den siste delen av denne bønnen sier oss mye om det som jeg opplever som fastens preg;
 
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Og hvis vi trekker ut nøkkelordene i denne flotte bønnen, så finner vi ordene:
- Trøste
- Forstå
- Elske
- Gi
- Finne
- Tilgi
- Dø
Ved å tenke og tro at vi lever våre liv i lys av Jesu liv, så får fasten en god mening for oss.  Det betyr at vi blir kraftig utfordret over vår egen livsførsel; vi blir utfordret til å reflektere over hvordan vi kan leve våre liv annerledes; og vi blir utfordret til å la vårt nåværende liv dø, for å gjenoppstå til et nytt liv hvor vi i lever i en enda større grad våre liv i Kristus. For meg betyr det at vi lever vårt nye liv med en enda skarpere profil på vår nestekjærlige tenkning og handlinger. Tenk om vi kunne fått til en slik forvandling i våre liv; for ennå har vi mye, mye mer å gå på. Tenk om vi på påskedag kan oppstå til et nytt og enda bedre liv i lys av Jesu død og oppstandelse; et liv hvor vi har fokus på våre lidende medmennesker og vårt lidende skaperverk.
Hvis vi igjen går tilbake til Frans av Assisis bønn, så kan vi i den første delen av bønnen finne gode målsettinger for hvordan vi kan la fasten prege vårt nye liv:
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

To hendelser som har preget nyhetsbildet den siste uken, og som kan belyse hva fasten betyr for oss, er Tiger Woods offentlige unnskyldning for hans umoralske oppførsel overfor sine nærmeste og overfor sponsorene sine. Jeg tenkte når jeg så dette innslaget på Dagsrevyen, at dette var årets botsgang. Det hadde vært enda mer swung over det hvis han hadde stått fram på Askeonsdag. For dette med å kle seg i sekk og aske handler jo om å vise omgivelsene sine at man er inne i en bot og bedring prosess. Men en fjernsynsframføring gjør den samme nytten i vårt moderne samfunn. Men en ting er sikkert; Tiger hadde et sterkt behov for å rydde opp i sitt eget liv!
Den andre hendelsen er denne unge norske muslimen Mohyeldeen Mohammad, som står fram i offentligheten og er totalt kynisk og kald overfor andre menneskers liv. Hans religiøse regelstyring er på et nivå, hvor han ser nedlatende på andre menneskers livsførsel og tro, og er villig til å drepe andre mennesker som ikke følger hans egen tro og regelverk. Denne karen har mye å lære av Tiger Woods. For vår egen livsførsel har betydning for andre mennesker. Vi lever ikke alene, vi lever i samfunn, og er avhengige av at vi vil hverandre godt. Tiger har forstått dette, Mohammad har ikke forstått det.

Det er fortsatt to viktige perspektiver vi skal ha med oss i fastetiden. Hvis målet vårt for fastetiden er å styrke våre nestekjærlige handlinger, så må vi ha med oss hvordan vi kan spisse tenkningen vår rundt dette. Og vi skal ikke helt hoppe over dagens prekentekst, som er hentet fra Jobs bok. Men siden jeg på en måte har gått baklengs inn i prekenen, så skal vi først se på temaet om våre nestekjærlige handlinger.
 
Som jeg påpekte så må våre nestekjærlige handlinger bli et resultat av vår egen bevisstgjøring på troen vår. Greier vi å leve våre liv i lys av Jesus Kristus, så blir våre nestekjærlige handlinger helt sentrale. Jesus viste dette for disiplene sine ved å vaske deres føtter; en sterk og tydelig symbolhandling; Jesus knelte ned foran dem og ble deres ydmyke tjener. Vi skal følge Jesu eksempel og være vår nestes ydmyke tjener! Men i dag må vi utvide dette perspektivet; vi skal også være skaperverkets ydmyke tjener. For det henger sammen; våre liv er avhengig av de gode rammebetingelser som Guds skaperverk gir oss.

Rødtvet menighet har lang tradisjon på å delta i KN’s fasteaksjon. Slik også i år. Alle våre takkeoffer i fastetiden, vil gå til KN. Unntaket er på Maria Budskapsdag. Og fasteaksjonen fortsetter i år sitt fokus på fattigdoms- og klimaproblematikken.
Fasteaksjonen vil kaste bedre lys over hva klimautfordringene betyr for mennesker som lever i fattigdom. Det er ingen tvil om at svært mange mennesker får det enda vanskeligere ved å bære belastningene som klimautfordringene bringer med seg av flom, tørke, issmelting, vind, orkaner. Vi fikk det så alt for tydelig vist at naturkatastrofer rammer fattige mennesker på en sterk og umenneskelig måte ved jordskjelvet på Haiti.

Den 7. mars skal gudstjenesten vår være i Grorud kirke, og da får vi besøk av to ettåringer som har vært engasjert i KN’s fasteaksjon. Jeg håper det vil bli en fin anledning til å la seg inspirere til å delta aktivt i aksjonen.
I våpenhuset har vi dekket et bord for en ukjent gjest. En person vi tenker på, og som trenger vår oppmerksomhet og omsorg. Inviter en ukjent gjest til deres eget hjem, og yt en gave til fasteaksjonen.

Ta med dere en fastebøsse og brosjyre i våpenhuset.
Bøssene kan dere ta med dere tilbake ved påsketider, slik at vi kan sende pengene til KN. Vær også med i gudstjenestemarkeringene våre. Jeg vil også så sterkt jeg kan oppfordre til å bli med på selve fasteaksjonen 23. mars. Vi har et tydelig ønske i stab og menighetsråd om at fasteaksjonen skal engasjere hele menigheten, og ikke bare ungdommene våre, så kom igjen!
------
Dagens prekentekst er hentet fra Jobs bok, hvor boken åpner med at Gud og Satan driver forhandlinger over Jobs skjebne. En forunderlig tekst, som åpner mange spennende perspektiver knyttet til vår gudstro. Min lærer i GT Helge Kvanvig hadde Jobs bok som spesialfelt, og han fortalte oss studenter, at hver gang han leste Jobs bok, så åpnet det seg nye og spennende perspektiver. Ta dette som en oppfordring!
Jeg kan henvise til to moderne tolkninger: Gro Dahles gjendiktning av Jobs bok, som handler om superdupern Bob, og den danske filmen Adams Epler hvor Jobs bok er tolket inn i en dansk prests liv og hans arbeid for å hjelpe tidligere fanger inn i samfunnet igjen.
Dagens tekst har en melding til oss som vi finner på slutten av teksten. Job sier til kona si: Job 2,10 "Du taler som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?" Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job med sin munn.
Job lot ikke gudstroen sin bli vippet av pinnen selv om han ble utsatt for utrolige lidelser av Gud selv.

Vi kan jo spørre oss om hva slags gudsbilde vi får presentert her? Jeg synes det er et vanskelig gudsbilde å bli presentert for en Gud som med vitende og vilje, og etter forhandlinger med satan selv, utsetter en av sine skapninger for slike lidelser som Job blir utsatt for. Han mister alt han eier, og helsa si med, som et resultat av Guds handlinger.
Et annet spørsmål vi kan stille er jo hva slags gudstro Job selv har, som greier å skille sitt eget liv og skjebne ut fra hvordan han tenker og tror om Gud. For GT ellers har jo mange eksempler på hvordan vi som mennesker klager vår skjebne til Gud; men ikke Job. Det er vel her Gro Dahle tenker på Job som superdupern Bob.
Så teksten utfordrer oss både på hvilken; eller mer presist; hva slags Gud vi tror på, og på om vår tro er fornuftig og givende for våre og vår nestes liv. Dette er utfordringer som passer godt sammen med fastens budskap. Og disse temaene blir beskrevet fra mange perspektiver gjennom hele Jobs bok, hvor vennene til Job kommer for å følge ham gjennom de vanskelige prosessene han må igjennom ift sin gudstro, og sitt framtidige liv. Og dette er de samme prosessene som jeg har trukket fram som sakssvarende til hvordan vi forholder oss til fasten og dens innhold ift våre egne liv.
Nå i begynnelsen av fasten, så er bibeltekstene vi bruker preget av temaet om hvordan vi som kristne kan og skal bekjempe ondskap. Etter min mening så er den beste måten å gjøre det på, å holde fast på målet for fasten, og det er påskefeiringen vår; feiringen av Jesu død og oppstandelse, og hvordan denne fantastiske hendelsen kan ha betydning for oss. Ved å leve vårt liv i Jesus Kristus vil vi leve i lyset, og i håpet. La oss ikke miste Kristus av synet!
Ære være Faderen og Sønnen og DHÅ
som var og er og blir
én sann Gud fra evighet til evighet.